Det var aldri meningen å bli borte så lenge som nå, men livet skjedde. Selv om det har vert dårlig med innlegg her siste årene, så er det aldri meningen å gi opp bloggen. Den er som en liten strikkedagbok, og kanskje litt inspirasjon for andre. Det er kjekt å se hva man selv har laget i årenes løp, og enkelt når noen spør om tidligere prosjekter. Se på Ravelry eller bloggen kan de da få til svar, eller jeg finner det der til dem.
Siste året har jeg og en medstudent/kollega skrevet masteroppgave og utenom jobb har dette krevd all sin tid. Et par ganger har jeg husket bloggen min, men ikke hatt noe særlig å legge ut, ei heller tid til å sette meg ned.
Strikkingen har blitt mindre enn noen gang, UFO ene ligger som skjelett i skapet. Nå når vi er ferdige Allmennsykepleiere, etter 4 år med deltid studie i tillegg til jobb, kan det jo hende at jeg får tid til å strikke litt mer nå.....la oss håpe at jeg ikke har glemt gamle kunster.
MEN en ting har jeg ferdigstilt i år, og det var noen votter som jeg hadde hatt liggende siden 2018. Tenk at det er mulig, det er faktisk 7 år!!!!!. (hvor ble tida av?) Innlegg laget jeg også den gangen og lysten til å strikke vott nr to satt langt inne ser jeg, innlegget finner du her.
Disse vottene fant jeg nede på syrommet, det var jo ikke slik at jeg hadde glemt at de fantes, men heller fortrengt at jeg måtte strikke ferdig vott 2.....

Det ble fine votter! Og Finull gjør seg til votter. Garnet tover litt i bruk og blir bare bedre og bedre. Lekkert mønster også. Gratulerer som ferdig almennsykepleier! Godt jobba!
SvarSlett