Ja hvis det finnes en pris for
årets strikkeblemme, så ville den trolig gått til meg i år. På søndag ble det oppdaget, på kvinnedagen, min navnedag btw, en dag som ikke går i glemmeboken med det første tror jeg! De som følger meg på instagram (eller ser i margen til høyre) kan kanskje gjette seg til hva som har skjedd.
Jeg har strikket på den flotte
Bøvertun kofta i
Kofteboka nå i godt over en måned. Den strikkes ovenfra og ned. Når jeg var ferdig med mønsteret før armdelingen fant jeg ut at det var på tide å telle masker og se om alt stemte (ja mønsteret stemte jo). Jeg hadde en mistanke om at den ble litt for stor men tenkte at dette kan jeg bare justere før armdelingen og klippe vekk under oppklippet. No problemo!
Jeg begynte med å telle 100 og 100 masker for å markere, da jeg kom til 500 begynte jeg å se blemma. Jeg skulle bare ha rund 400 masker! Da jeg passerte 700 masker tenkte jeg "#¤%&/()="#¤¤%. Ja du leste riktig, over 700 masker, rettere sagt 765 utenom oppklipps maskene. Bare 365 masker
for mye.
Tankene begynte fort å kverne, hva har gått galt, hva har skjedd, WTF liksom! Jeg vurderte om jeg skulle ha strikket et hestedekken istedenfor, brukt den som duk, foldeskjørt eller funnet en annen finurlig løsning til "jakken". Guttungen lurte på om han kunne få bolen og ha den på rommet som pute, gubben mente at jeg burde spurt han litt før for til og med han kunne si at denne ble for stor. JADA jeg tar hintet. Fornektelsen har trolig vert stor underveis, og den er der vel enda. Det endte som det måtte....
Det var ikke stort annet å gjøre en nå rekke opp hele sjiten. Istedenfor å endelig dele av arbeidet til forstykke, bakstykke og armer, så havnet den på nøstemaskinen. Nå ligger alle nøstene klar til å begynne på nytt. Utrolig nok tok det "bare" et par timer å nøste den opp igjen (en del surr på trådene) etter alle timene jeg har strikket på den.......det er da følelsen av å ha lyst å være to år igjen kommer krypende, tenk hvor deilig det hadde vert og lagt seg hulkende på gulvet og slått i parketten med hender og føtter, ja du syns du ser meg!
Kvelden endte heldigvis ikke slik, jeg er da tross alt en del tiår eldre enn to, så den ende med en gåtur, yoga og jogging for å få ut
litt frustrasjon og få ny energi.
Det fungerte men nøstene ligger fremdeles urørte.....
Jeg skal begynne på den igjen, det er jo ikke første gang jeg rekker opp. Tidligere har jeg rekket opp en hel
genser for så å strikke den på ny, så sta det er jeg i alle fall.
Hva meg deg, har du vert nominert til årets strikkeblemme pris noen gang?
Rekker du opp igjen store feil eller kaster du i bosset?
(som jeg hører noen gjør.....iiik)
