Marius presang

Da svigerinnen min var på babybesøk i våres, kom hun med et lite hint om at hun ønsket seg trekk til tennbrikettene, i Marius format, lik min.
Den gangen tenkte jeg at *ja det får jeg vel god tid til å lage innen hun fyller året i juli!!!*  Det endte selvfølgelig opp med at jeg startet på den 4 dager før den skulle leveres.


Er det ikke rart at det som oftest er slik at vi utsetter ting til siste liten. Hvorfor jobber vi best under press?Noen som har forklaring på dette fenomenet? Er det rett og slett tiden som går for fort? Man kan begynne å lure.
Da jeg var yngre (les: ikke hadde barn) forløp ukene seg noen ganger lange som et vondt år, spesielt søndagene!! (Kanskje en logisk forklaring).

Nå til dags er ukene over før de har begynt. F.eks om du følger med på en tv serie som går en gang i uken, føles det nesten som om den går annen hver dag. Seriøst! Det er ikke nok timer i døgnet!

Tilbake til strikkeriene, trekket ble iallefall ferdig dampet og strikken ble montert (i bunnen) sånn ca ti minutter før jeg skulle dra.


Gaven falt i smak, selv om det heldigvis ikke er sesong for å fyre i peisen enda og forhåpentligvis blir det lenge til også, men nå er den klar til bruk.

Oppskriften er denne gang hentet fra Marius boka og er strikket med Smart fra Sandnes garn på pinne 3,5. Det gikk ganske nøyaktig med et grått nøste, litt hvitt og litt sort.
Denne ble litt bedre passform på enn min egen, lurer på om oppskriften er noe ulik....jeg gidder rett og slett ikke sjekke ;) Kanskje jeg bare har strikket den fastere.......Fin ble den iallefall, og den minner lite om sommer selv om vi utrolig nok har begynt å få noe som minner om sommer temperatur her til lands.